Det Norske Akademis Ordbok

"høre fra"

20 treff

  • genetiker

    substantiv person som forsker innenfor genetikk ...
  • blidfis

    substantiv person (især barn) som kjennetegnes ved alltid å være blid, glad, munter ...
  • småsnakke

    verb snakke løselig, flyktig (om noe), snakke gemyttlig, fortrolig (om småting) ...
  • godlåt

    substantiv låt fra dyr eller menneske (f.eks. spedbarn) som tegn på at det har det godt, behagelig lyd vennlighet, god, populær låt, sang ...
  • bungalow

    substantiv lett bygd enetasjes hus i sørøst- eller østasiatisk stil (tekket med strå eller tegl og omgitt av en veranda), hus på én (sjeldnere en og en h...
  • uteske

    verb utfordre (til duell), utfordre, spørre ut ...
  • livstegn

    substantiv tegn på (til) liv, meddelelse (brev, telefonsamtale e.l.) som tegn på at noen fremdeles er i live ...
  • prate

    verb føre en gemyttlig samtale, snakke om, snakke, frembringe lyder som minner om menneskelig tale, tøve, la høre fra seg ...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • skrik

    substantiv det å skrike, hyle, jf. hyl, vræl og sammensetninger som fugleskrik, ravneskrik, ugleskrik, det å skrike, gråte hørbart, jf. ungeskrik, det å sk...
  • lykkelig

    adjektiv som har lykke, hell med seg, som sørger for at man lykkes, som er ledsaget av hell, lykkebringende som lever i, føler lykkeglad, som er preget av lykke, som er fylt, pre...
  • lyd

    substantiv stillhet, ro, oppmerksomhet (som gjør det mulig for en som taler å bli hørt), jf. ørenslyd, sanseinntrykk oppfattet gjennom øret, hørselen, s...
  • siden

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon), preposisjon (på et ikke nærmere angitt tidspunkt) senere (sett i forhold til tidspunkt, begivenhet, forhold i fortid eller nåtid), etterpå, etter den tid, senere, dernest,...
  • la

    verb tillate, foranledige, ...
  • tidlig

    adjektiv, adverb (som skjer) i god, betimelig tid (før noe begynner, foregår e.l.), som ligger, forekommer nær begynnelsen av en rekkefølge, utviklingsgang, som hører...
  • frem

    adverb i retning forover i tid, fremme by frem noe, komme frem med se frem- ...
  • stille

    verb anbringe, plassere (stående), la ta plass (stående), sette i et bestemt forhold eller situasjon, (etter pålegg eller avtale) skaffe til veie, sette opp, bestemme (p&...
  • fra

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) fra og til, ikke gjøre noe fra eller til, si fra, falle fra, sparke fra, langt frasiden ...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • skulle

    verb (modalt hjelpeverb) være forpliktet til, være pålagt, tilsvarer oftest burde, være (skjebne)bestemt til, være nødt til være i ferd med (særlig som f&o...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt