Det Norske Akademis Ordbok

"fritt løp"

15 treff

  • igjentette

    verb tette igjen ...
  • fyrstestas

    substantiv fyrstelig stas ...
  • løsmasse

    substantiv avsetning av bl.a. stein, grus, silt og leire, som ikke er forstenet til fast bergart ...
  • fable

    verb i tale eller tanker gi fantasien fritt løp, utmale seg (noe) ved fantasiens hjelp ...
  • undergrave

    verb grave bort grunn, fundament, støtte under (noe), slik at det lett bryter sammen, svekke, oppløse, ødelegge (tro, moral, autoritet e.l.) ved (på lumsk, skju...
  • utøylet

    adjektiv som ikke har tøyle, som ikke er tøyletsom ikke har lært disiplin og orden, som det ikke legges bånd på ...
  • løp

    substantiv det å løpe, sportslig konkurranse (mellom personer, dyr, kjøretøy) hvor raskeste person, hest, bil e.l. vinner, strekning som tilbakelegges (særlig i ...
  • velsignelse

    substantiv det å velsigne(s), det å velsigne(s), billigelse, godkjennelse ledsaget av ønske om hell og lykke, det å velsigne(s) til forskjell fra forbannelse, det å...
  • jevn

    adjektiv som er uten (større) uregelmessigheter, som har samme tykkelse, samme høyde over det hele, likt, regelmessig fordelt (med like store mellomrom), av ensartet konsistens ...
  • hull

    substantiv fordypning, jf. dump, søkk, grytehull, åpning (i noe eller tvers igjennom noe), avstand mellom to gjennomstukne åpninger (i en rekke av slike) jf. sammensetninger ...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • luft

    substantiv gassblanding (vesentlig nitrogen og oksygen) som mennesker og dyr ånder inn, jf. høyfjellsluft, sjøluft, kveldsluft, natteluft, Jordens nedre atmosfære slik...
  • åpne

    verb bevege (noe) fra en stilling hvor det danner et lukke, til en stilling som gjør passasje, tilgjengelighet mulig, jf. åpen, fjerne dekke, stengsel på, over åp...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt