Det Norske Akademis Ordbok

velsignelse

velsignelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; velsignelsen, velsignelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
velsignelsen
ubestemt form flertall
velsignelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[velsi´ŋnəlsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til velsigne, avledet med suffikset -else; jf. middelalderlatin benedictio
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å velsigne(s)
; meddelelse (ved ord eller tegn, i rituell gestus) av Guds nåde, guddommelig vigsel og vern
1.1 
det å velsigne(s)
; (ord som uttrykker) ønske om (Guds) nåde og vern, hell og lykke, alt godt for en
1.2 
mest muntlig
 billigelse, godkjennelse ledsaget av ønske om hell og lykke
; (bifallende) aksept
1.3 
overført
 det å velsigne(s)
; (takknemlig) lovprisning
2 
især om Gud, guddommelig makt e.l.
 det å velsigne
; lykkebringende, hellbringende nåde, hjelp fra Gud, guddommelig makt, skjebne
2.1 
(dyp, inderlig) lykksalighet, lykke (opplevd som nåde, gave fra guddommelig, høyere makt, fra skjebnen)
2.1.1 
(rik, ekte, fruktbringende) lykke (som følger med, ligger i noe)
2.2 
noe (person eller forhold, hendelse) som virker til lykke, hell og gagn
2.3 
muntlig, sjelden, brukt (især i tiltale) som kjælenavn
2.4 
også ironisk
 gode (som gave eller gunst fra Gud, skjebne eller makter som menneskene ikke er herre over)
2.4.1 
rikelig mengde, overflod, overflødighet (av noe)
3 
ironisk, muntlig
 forbannelse
1 
det å velsigne(s)
; meddelelse (ved ord eller tegn, i rituell gestus) av Guds nåde, guddommelig vigsel og vern
 | til forskjell fra forbannelse
EKSEMPEL
  • presten lyser velsignelsen over menigheten
SITATER
  • dette er den velsignelsen som gudsmannen Moses lyste over israelittene før han døde
     (5 Mos 33,1)
  • «Far, har du [Isak] bare én velsignelse?» sa Esau
     (1 Mos 27,38)
  • paven løftet den høyre armen til velsignelse
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
  • forbannelse er å ønske andre noe ondt, velsignelse å ønske andre noe godt
     (Ruth Vatvedt Fjeld Norsk banneordbok 11 2018)
1.1 
det å velsigne(s)
; (ord som uttrykker) ønske om (Guds) nåde og vern, hell og lykke, alt godt for en
SITATER
  • Håkon, mit barn! Velsignelse over dig!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 125 1872)
  • giv mig heller din velsignelse til færden
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 24)
  • tag min velsignelse med jer
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 31 1872)
  • [flåten] fik med paa veien presteskapets velsignelse
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 23 1920)
  • en mann og en kvinne … kan med en mullahs velsignelse inngå et ekteskap av forhåndsbestemt varighet
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
  • Lauvåsenkona får mange velsignelser fra de fattige som er innom der
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
1.2 
mest muntlig
 billigelse, godkjennelse ledsaget av ønske om hell og lykke
; (bifallende) aksept
 | jf. sanksjon
EKSEMPLER
  • bygningsrådet gav planen sin velsignelse
  • forslaget får neppe regjeringspartiets velsignelse
  • han hadde styrets velsignelse til å bryte forhandlingene
SITATER
  • slik oppsto forholdet mellom mafiaen og det kristendemokratiske partiet, med USAs velsignelse
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
  • med Judiths velsignelse gir hun spekulasjonene sine fritt løp
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
1.3 
overført
 det å velsigne(s)
; (takknemlig) lovprisning
2 
især om Gud, guddommelig makt e.l.
 det å velsigne
; lykkebringende, hellbringende nåde, hjelp fra Gud, guddommelig makt, skjebne
SITATER
  • Herrens velsignelse hvilte over alt det han eide, både i huset og på marken
     (1 Mos 39,5)
  • gid Herren lægge sin velsignelse til ordet
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 256 1882)
2.1 
(dyp, inderlig) lykksalighet, lykke (opplevd som nåde, gave fra guddommelig, høyere makt, fra skjebnen)
SITATER
2.1.1 
(rik, ekte, fruktbringende) lykke (som følger med, ligger i noe)
SITATER
  • hvilken velsignelse der ligger i flittigt arbeide, fik vi føle i fuldt maal
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 181 1903)
  • der var aldrig velsignels med slik turist og byfant
     (Hans E. Kinck Guldalder 31 1920)
  • ha arbeidets velsignelse i fullt mål
     (Aftenposten 1953/354/4/4)
  • snakk om arbeidets velsignelse
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • å komme ned i det varme vannet [i badekaret] er en ren velsignelse
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 27 1997)
2.2 
noe (person eller forhold, hendelse) som virker til lykke, hell og gagn
SITATER
  • [en høvding] som vilde være sit lands velsignelse, men bliver dets forbandelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 81)
  • [forretningen er] en velsignelse for byen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 18 1884)
UTTRYKK
telle sine velsignelser
 (etter engelsk count one’s blessings)
være takknemlig for det man har
  • det [er] alltid betimelig å telle sine velsignelser
     (VG 12.02.1986/44)
  • både kommunen og stedets innbyggere bør telle sine velsignelser
     (vg.no 26.11.1999)
2.3 
muntlig, sjelden, brukt (især i tiltale) som kjælenavn
 | jf. skatt
SITAT
2.4 
også ironisk
 gode (som gave eller gunst fra Gud, skjebne eller makter som menneskene ikke er herre over)
EKSEMPEL
  • sivilisasjonens velsignelser
SITATER
  • vi har hatt riktig bra med solskinnsvær, og nu fikk vi regn som en ekstra velsignelse
     (Aftenposten 1953/195/2/5)
  • fredens velsignelser
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 17 1924)
  • mon tro om Kristian noen ganger savnet glemselens velsignelse
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
  • jeg tenkte på alt jeg hadde lest gjennom årene om kommunismens velsignelser
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2.4.1 
rikelig mengde, overflod, overflødighet (av noe)
SITAT
  • der var en velsignelse av fisk i de somrene
     (C.J. Hambro Far og sønn 157 1948)
UTTRYKK
en Guds/Herrens velsignelse
en stor mengde av noe
  • [en] Guds velsignelse av godsaker
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 198 1939)
  • det er en Herrens velsignelse med dyr i dette land
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 346 1903)
  • ironisk
     
    ugræs var der en guds velsignelse af
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 33 1916)
  • kanskje var blindheten hans en Herrens velsignelse og ingen straffedom?
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
i (en) guds velsignelse
 | i velsignelse
i rikelig mengde
; i overflod
  • sjøfugl var det i en guds velsignelse
  • ironisk
     
    plager hadde han hatt i guds velsignelse
3 
ironisk, muntlig
 forbannelse
 | jf. velsigne
SITAT
  • jeg lyste velsignelsen over [hundene], der de fløi foran og jeg efter
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 458 1903)