Det Norske Akademis Ordbok

utøylet

utøylet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutøylede
flertall
utøylede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av tøyle
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden, om hest eller annet ridedyr
 som ikke har tøyle
2 
overført
 som ikke er tøylet
; som ikke holdes under kontroll
SITATER
  • Sarpsfossens utøilede hestekrefter
     (Aftenposten 1934/485/3/3–6)
  • [Griegs] komposisjoner er særlig interessante i rytmisk henseende, snart myke og spenstige, snart ville og utøylede
     (Børre Qvamme Musikk 17 1944)
  • villskapen hans var ikke et resultat av krefter som blindt og utøylet strømmet gjennom ham
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2.1 
om person
 som ikke har lært disiplin og orden
; udisiplinert
SITATER
  • var det ikke med denne utøjlede hob at du gik imod alemanerne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 171 1873)
  • hun [var] ængstelig for at overgive magten til sin utøilede søn
     (Clara Tschudi Goethes Moder 90 1916)
  • vi var steile og utøylet
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
2.2 
som det ikke legges bånd på
; som får fritt løp
; utemmet
; vill
SITATER
  • dit lidenskabelige, utøjlede sind
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 134 1896)
  • en utøilet fantasi
     (Dagbladet 1932/257/4/5)
  • [NN] spilte med godt, men utøilet humør
     (Nationen 1936/46/3/5)
  • falsknerier [som er] utslag av en utøylet fantasi, av en fabuleringstrang for egen fornøyelse
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 13 1942)