Det Norske Akademis Ordbok

"dyktig i"

29 treff

  • skranketaler

    substantiv advokat som er dyktig i å tale for skranken ...
  • våpensterk

    adjektiv (svært) dyktig i våpenbruk, vel forsynt med våpen ...
  • regnekunstner

    substantiv person som er dyktig i regnekunsten ...
  • husferm

    adjektiv ferm, dyktig i huset ...
  • lesesterk

    adjektiv sterk, dyktig i lesing motsatt lesesvak ...
  • våpendugelig

    adjektiv dyktig i våpenbruk ...
  • våpendyktig

    adjektiv dyktig i våpenbruk, våpenfør ...
  • kontrapunktiker

    substantiv komponist, musikkteoretiker som er (så eller så) dyktig i kontrapunktikk ...
  • stridsdyktig

    adjektiv dyktig i strid, kamp, som kan bli stridende til forskjell fra arbeidsdyktig ...
  • båtvant

    adjektiv vant med å ferdes i båt ...
  • kortspiller

    substantiv person som spiller kort, som er dyktig i å spille kort ...
  • skattmester

    substantiv person som fører oppsyn med, forestår et skattkammer, de offentlige finansene, kasserer i håndverkerlaug ...
  • historieforteller

    substantiv person som er dyktig i å fortelle historier, i å fremstille levende, livlig, episk ...
  • idrettslig

    adjektiv som gjelder, har sammenheng med, hører til idrett(en), jf. sportslig, som har talent for, er dyktig i idrett ...
  • finansmann

    substantiv ledende person innen finansnæringen ...
  • erfaren

    adjektiv som har erfaring, som har prøvd livet (særlig på det erotiske område), som beror på, vitner om erfaring ...
  • arbeidskar

    substantiv mann som har som yrke å utføre underordnet, fysisk preget arbeid, mann som er sterk og dyktig i arbeidet jf. arbeidsfolk, arbeider, mann som utfører arbeidet med i...
  • kunstferdig

    adjektiv dyktig i utførelsen av et (kunst)håndverk eller en kunstart, som er utført med, vitner om stor omhu og (kunstnerisk) dyktighet ...
  • ferm

    adjektiv dyktig (og rask), dyktig (i husarbeid) og sunn og sterk, grovbygd ...
  • kunstner

    substantiv person som er dyktig i en kunst, jf. dansekunstner, forkledningskunstner, tusenkunstner, person som utfører (akrobatiske) kunster, jf. balansekunstner, kraftkunstner, trapesk...
  • forteller

    substantiv person som forteller (en historie e.l.), jf. eventyrforteller, forfatter som i en bestemt grad er dyktig i å fremstille levende, livlig, episk, stemme i teksten som forteller ...
  • håndverk

    substantiv produksjonsform som krever mye arbeid med hendene og utføres som yrke av faglig oppøvet og utdannet person, yrke resultat, produkt av en håndverkers arbeid, ofte m...
  • kjempe

    substantiv mann som er særlig sterk og dyktig i kamp, kraftig og dyktig utøver overnaturlig vesen med veldige krefter og av veldig størrelse, (usedvanlig) stor og sterk pers...
  • dyktig

    adjektiv i stand til som (ut fra evner, ferdigheter) utfører sitt arbeid godt, utført på en måte som vitner om innsikt og ferdighet drabeligrikelig (med), ordentlig ...
  • belte

    substantiv bånd, rem av lær eller tøy til å ha rundt livet, langstrakt, beltelignende sone, jf. sammensetninger som skogbelte, vierbelte, gummi- eller stålb&arin...
  • hopp

    substantiv det å hoppe (især en enkelt gang), fall, nedfart gjennom luften i fallskjerm eller med strikk, brå bevegelse opp i luften og ned igjen (som følge av kraftp&ar...
  • mester

    substantiv veileder, lærer i et fag eller en ferdighet, veileder, lærer i visdom og livskunst, person man ser opp til som lærer og forbilde nå bare i sammensetninger som ...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt