Det Norske Akademis Ordbok

arbeidskar

arbeidskar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
mann som har som yrke å utføre underordnet, fysisk preget arbeid
 | jf. arbeidsfolk, arbeider
SITATER
  • [han] tog fat på sin fars umådelige gård som arbejdskar
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 417)
  • noen unge arbeidskarer bor rundt om på øya
     (Arthur Omre Smuglere 109 1935)
  • hun er et jern … Har levd hele livet alene. Jobbet som to arbeidskarer
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 135 1982)
  • som butikkgutter og arbeidskarer bør man ikke si nei til noen anledning til å drikke
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 39 2000)
  • når oldemor kom ut på jordet med nonsmat til arbeidskarene, tok Iunkergutten brødet og suppa si og gikk og satte seg for seg sjøl
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 37 2022)
     | nonsmat
1.1 
mann som er sterk og dyktig i arbeidet
SITAT
  • han gikk mest rundt og mol; han var nok ikke lenger den arbeidskaren han hadde vært
     (Karsten Alnæs Flyktende kongers følge 25 1982)
2 
mann som utfører arbeidet med iver og flid
EKSEMPEL
  • han er riktig en arbeidskar
SITAT
  • jeg kjenner mannen Deres som en samvittighetsfull og dugelig arbeidskar [på kontoret]
     (A-magasinet 01.12.1990/76)