Det Norske Akademis Ordbok

finansmann

finansmann 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
økonomi
 ledende person innen finansnæringen
; person som er dyktig i pengesaker
SITATER
  • han var finansmand
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 143 1919)
  • Credit Lyonnais hadde … sendt en av sine direktører til det store stevne, den bekjente finansmann Aristide Cabot
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 8)
  • i nærheten sitter en velfød dansk finansmand og hans ikke mindre velfødde frue
     (A-magasinet 20.01.1927/20)
     | fra artikkelen «Moulin Rouge!»
  • et land, hvor finansmennene bruker nasjonalinntekten til å opjobbe gamle verdier, istedenfor å grunnlegge nye
     (Erling Winsnes Strandhugg 5 1928)
  • hennes makeløse evne til å gjøre folk, særlig finansmenn, interesserte
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa 285 2005)