Det Norske Akademis Ordbok

dyktig

dyktig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdyktig
nøytrum
dyktig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy`kti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk düchtig, avledet av ducht 'dyktighet', til dogen 'nytte, duge'; se duge og suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
1.1 
brukt som annetledd i sammensetninger
 i stand til
; før
2 
om person
 som (ut fra evner, ferdigheter) utfører sitt arbeid godt
; som har gode anlegg og (særlig) god innsikt på et gitt felt
; flink
2.1 
om arbeid
 utført på en måte som vitner om innsikt og ferdighet
; godt utført
3 
muntlig
 drabelig
; kraftig
; ordentlig
3.1 
om mengde
 rikelig (med)
3.2 
som forsterkende adverb
UTTRYKK
dyktig til
foreldet
 i stand til
; egnet til
  • [fortellingene om gudene er] blevne til i det øjemed at føre menneskeånden … til de løndomsfulde boliger, hvor den højeste gud hersker, – og derved gøre sjælene dygtige til at forenes med ham
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 347 1873)
1.1 
brukt som annetledd i sammensetninger
 i stand til
; før
om person
 som (ut fra evner, ferdigheter) utfører sitt arbeid godt
; som har gode anlegg og (særlig) god innsikt på et gitt felt
; flink
EKSEMPLER
  • en dyktig håndverker
  • en dyktig forhandler
  • en dyktig tennisspiller
  • være dyktig i treskjæring, til å spille fele
SITATER
  • [dere skal] blive fordomsfrie, tænkende, dygtige, sande dydige mænd
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 9)
  • jeg tror, jeg skal blive dygtig på et kontor
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 142 1874)
  • leve vor dygtige og virksomme byfogd
     (Henrik Ibsen En folkefiende 173 1882)
  • han var en dyktig rytter, … han var en gjennomført dyktig mann
     (Atle Næss Kraften som beveger 208 1990)
  • [han] hadde lært å sette pris på ham som en dyktig forsker og meget god arbeidskollega
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
2.1 
om arbeid
 utført på en måte som vitner om innsikt og ferdighet
; godt utført
EKSEMPEL
  • en dyktig prestasjon
SITATER
  • nedsettende
     
    det vilde bare bli et «dygtig» maleri, et forbandet salonbillede, der mindet om en eller anden
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 13 1925)
  • om Helge Krogs to første skuespill «Det store vi» og «Jarlshus» faller det naturlig å bruke adjektivet dyktig
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 5)
  • jadden har de gjort dyktig arbeid gitt, de gutta som snekra sammen denna kåken
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
muntlig
 drabelig
; kraftig
; ordentlig
EKSEMPEL
  • få dyktig kjeft
SITATER
3.1 
om mengde
 rikelig (med)
EKSEMPEL
  • ta seg en dyktig slurk
SITATER
3.2 
som forsterkende adverb
SITATER
  • det var en dygtig regnfuld vaar
     (Gabriel Scott Kilden 191 1918)
  • det var dygtig skumt allerede
     (Sigrid Undset Kransen 160 1920)
  • når isbjørnen kommer til land etter en slik isreise, kan den ofte være dyktig sulten
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 48 1956)
  • ikke drivende full, … men dyktig påseilt
     (Margaret Skjelbred Vildresinn 180 1998)
  • jeg var dyktig sliten da jeg endelig var på toppen
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)