Det Norske Akademis Ordbok

historieforteller

historieforteller 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som er dyktig i å fortelle historier, i å fremstille levende, livlig, episk
; forteller
SITATER
  • i min ungdom lærte jeg en spesiell teknikk av en gammel historieforteller
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 51 1990)
  • [gjestene som underholder hverandre inntar] historiefortelleren Scheherazades rolle
     (Tone Selboe Karen Blixen 40 1999)
  • pappa hadde tusenvis av historier. Av og til gikk de over i ren løgn, men han var historieforteller, ikke dokumentarist
     (Nikolai Torgersen Gater jeg har levd 32 2025)