Det Norske Akademis Ordbok

"den ortodokse"

33 treff

  • autokefali

    substantiv kirkerettslig selvstyre, selvstendighet, nasjonalkirke ...
  • kirkeslavisk

    substantiv eldste slaviske skriftspråk, skapt på 800-tallet av slavermisjonærer i Makedonia på grunnlag av Saloniki-dialekten, språket i den ortodokse kirke i slav...
  • raskolniker

    substantiv tilhenger av en av de skismatiske utbrytergruppene fra den ortodokse kirken etter at patriarken Nikons (1605–81) reviderte liturgi ble godkjent av kirkemøtet i Moskva i 1...
  • epark

    substantiv befalingsmann, stattholder over provins i den greske delen av Romerriket eller i Bysants, biskop i den ortodokse kirke (i Russland) ...
  • påskenatt

    substantiv natt til (første) påskedag, (tidspunkt for) årets viktigste, mest høytidelige kirkefest til feiring av Kristi oppstandelse jf. midnattsmesse, påskevig...
  • påskehymne

    substantiv hymne som synges i (og liturgisk hører hjemme i) påsketiden ...
  • isapostolos

    substantiv helgenkåret person som regnes som like vesentlig, bærende for (den tidlige) kirkens historie som de tolv opprinnelige apostlene ...
  • ortodoks

    adjektiv som stemmer overens med den lære som er anerkjent, regnes som rett, som støtter, tror på den lære som er anerkjent, regnes som rett motsatt heterodoks, som st...
  • eksark

    substantiv stattholder i provins av det bysantinske keiserdømme (det østromerske riket), overhode for hovedavdeling eller provins i den eldre kirke, biskop i rang mellom patriark ...
  • kyrillisk

    adjektiv som gjelder alfabetet som brukes i russisk og flere andre slaviske språk, og som er utviklet av det greske alfabetet jf. kirkeslavisk ...
  • gresk-ortodoks

    adjektiv som tilhører den ortodokse kirke og har gresk som liturgisk språk jf. russisk-ortodoks, gresk-katolsk ...
  • russisk-ortodoks

    adjektiv som tilhører den ortodokse kirke med hovedsete i Russland jf. gresk-ortodoks ...
  • hesykasme

    substantiv tradisjon for kontemplasjon og indre, mystisk bønn (med røtter tilbake til 300- og 400-tallet og fullt utviklet på 1300-tallet blant munkene på fjellet Athos...
  • allestedsnærværende

    adjektiv som er til stede overalt jf. allestedsnærværelse ...
  • hesykast

    substantiv medlem av gruppering kjent for å praktisere en bestemt form for kontemplasjon og indre, mystisk bønn (med røtter tilbake til 300- og 400-tallet og fullt utviklet p...
  • krismere

    verb salve (noen) med hellig olje som en del av dåpsritualet eller for å ta imot nye (eller tilbakevendte) medlemmer ...
  • starost

    substantiv leder eller administrator av et samfunn eller et lokalt geografisk område, især valgt leder av mir (i det gamle Russland), administrator av kirkesamfunn i den ortodokse k...
  • botsgjerning

    substantiv handling utført for å sone en synd ...
  • epifania

    substantiv kirkefest 6. januar, opprinnelig og ennå i den ortodokse kirke til minne om Jesu dåp, fest til minne om de hellige tre kongers komme for å tilbe Jesusbarnet, (tidli...
  • guddommeliggjørelse

    substantiv det å gjøre(s) guddommelig, (teologisk oppfatning om) menneskets endelige mål (i det hinsidige) som oppnåelig gjennom å føre et hellig og gudset...
  • starets

    substantiv åndelig lederskikkelse (uten formell status) i den ortodokse kirke ...
  • mitra

    substantiv høy (spissbueformet) hodebekledning som hører til romersk-katolske erkebiskopers og biskopers embetsdrakt (og som også brukes i den ortodokse, anglikanske og svens...
  • guddommeliggjøring

    substantiv det å gjøre(s) guddommelig, det å bli oppnå hellighet gjennom å strebe etter Gud og føre et hellig liv ...
  • billeddyrkelse

    substantiv dyrkelse av, ærefrykt for religiøse bilder, statuer e.l. ...
  • absolusjon

    substantiv syndsforlatelse ved skriftemål, tilgivelse ...
  • jødiskhet

    substantiv det å være jødisk ...
  • marxisme

    substantiv oppfatning av politikk, økonomi og historie som bygger på Karl Marx’ verker og som utgjør en viktig del av det teoretiske og ideologiske grunnlaget for polit...
  • røkelseskar

    substantiv kar, beholder til å brenne røkelse i, kunstnerisk utstyrt kar (hengende i kjeder så det kan svinges i luften), brukt ved gudstjenester og seremonier ...
  • røkelse

    substantiv blanding av stoffer (rosenblader, balsam, eteriske oljer e.l.) som blir velluktende ved oppheting ...
  • østkirke

    substantiv kirke, del av kristenheten som har (hatt) sitt viktigste senter og sin største utbredelse i de områder som utgjorde den østlige del av Romerriket, den del av kirk...
  • ritus

    substantiv kult, gudstjenestehandling som følger tradisjonelle, symbolsk begrunnede regler, jf. rite, tradisjonsbestemt måte å utføre en handling, seremoni på jf...
  • katolsk

    adjektiv alminnelig, som gjelder, hører til, er typisk for Den katolske kirke, katolikker eller katolisismenunert til forskjell fra evangelisk-luthersk, reformert ...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...

Viser treff 1 til 33 av 33 totalt