botsgjerning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
religion, kirkevesen
handling utført for å sone en synd
; gjerning som skal gjøre bot
SITATER
-
hele hans [dvs. Marcus Wøldikes] skrift går ut på å bevise at mennesket på grunn av syndefallet må gjøre hele sitt liv til en uavbrutt botsgjerning
-
stundom pålegger presten [i den ortodokse kirke] botsgjerninger som bestemte bønner, faste og pilegrimsferd. Men de betraktes … bare som pedagogiske straffer
-
etter bekjennelsen pålegger presten [i den katolske kirke] den skriftende visse botsgjerninger (satisfactio), som denne skal utføre| jf. satisfaksjon