starost
substantiv
BØYNINGen; starosten, staroster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
starosten
ubestemt form flertall
staroster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[starå´st], [sta:´råst]
ETYMOLOGI
fra russisk, grunnbetydning '(den) eldste'; jf. tysk Starost, fransk staroste, engelsk starosta, starost
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold i slavisktalende land
leder eller administrator av et samfunn eller et lokalt
geografisk område, især valgt leder av mir (i det gamle Russland)
SITAT
-
han er ingen gammel mann. Han kalles bare starost, som betyr den eldste, fordi han er formann i landsbyens råd
2
administrator av kirkesamfunn i den ortodokse kirke
SITAT
-
starost (daglig leder) for St. Georgs kirkeforening i Neiden(Sør-Varanger Avis 09.12.2016/6)