Det Norske Akademis Ordbok

røkelse

røkelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; røkelsen, røkelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røkelsen
ubestemt form flertall
røkelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø:`k(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt reykelsi, fra gammelengelsk recels
BETYDNING OG BRUK
blanding av stoffer (rosenblader, balsam, eteriske oljer e.l.) som blir velluktende ved oppheting
EKSEMPEL
  • brenne røkelse i julen
SITATER
  • [Salomo ofret] på haugene og brente røkelse der
     (1 Kong 3,3)
  • så åpnet de [vismennene fra Østerland] skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra
     (Matt 2,11)
  • et fyrfad med vellugtende røgelse
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 436 1873)
  • et vældig gammelt krucifiks, mørkt av røkelse
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 254 1910)
  • orakelet i Delfi brukte røkelse av forskjellig art for å sette Pythia i forbindelse med guderne og gi hennes orakelsvar det rette åndfulle og divinatoriske sving
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 10 1934)
  • Østerlands konger bøyd foran krybben. Gull, røkelse og myrra
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 11 1996)