Det Norske Akademis Ordbok

raskolniker

raskolniker 
substantiv
BØYNINGen; raskolnikeren, raskolnikere
UTTALE[raskå´lnikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra russisk raskolnik 'skismatiker'
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie, om forhold i den russisk-ortodokse kirke
 tilhenger av en av de skismatiske utbrytergruppene fra den ortodokse kirken etter at patriarken Nikons (1605–81) reviderte liturgi ble godkjent av kirkemøtet i Moskva i 1667
 | jf. gammeltroende