raskolniker
substantiv
BØYNINGen; raskolnikeren, raskolnikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
raskolnikeren
ubestemt form flertall
raskolnikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[raskå´lnikər]
ETYMOLOGI
fra russisk raskolnik 'skismatiker'
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie, om forhold i den russisk-ortodokse
kirke
tilhenger av en av de skismatiske utbrytergruppene fra den ortodokse kirken etter at patriarken Nikons
(1605–81) reviderte liturgi ble godkjent av kirkemøtet i Moskva
i 1667
| jf. gammeltroende