Det Norske Akademis Ordbok

absolusjon

absolusjon 
substantiv
BØYNINGen; absolusjonen, absolusjoner
UTTALE[apsoluʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin absolutio (genitiv absolutionis), verbalsubstantiv til latin absolvere, se absolvere
BETYDNING OG BRUK
1 
religion, især i den katolske og den ortodokse kirke
 syndsforlatelse ved skriftemål
EKSEMPEL
  • gi, meddele absolusjon
SITATER
  • det var for å sone, finne tilgivelse … absolusjon for noe, for å komme til rette med sin Gud
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 227 1987)
  • det er en like stor selvfølge at presten har absolusjonens ord i skriftemålet «by heart» som at doktoren er god på livreddende omsorg
     (Aftenposten 31.10.2010/2/18)
  • jf.
     
    etter absolusjonen ved båren i Stephansdomen beveget følget seg til Kapuzinerkirken
     (Elsbeth Wessel Wien 289 1999)
2 
overført, mer allment
 tilgivelse
SITATER
  • noget, som … gir absolution og forglemmelse for igaar og iforgaars
     (Arne Garborg Trætte Mænd 255 1891)
  • der er absolution for alle forbrydelser i hans samvittighet – undtagen for den at gaa uten at betale
     (Øvre Richter Frich De sorte gribbe (1914) 90)