Det Norske Akademis Ordbok

ritus

ritus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ritusen, rituser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ritusen
ubestemt form flertall
rituser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:´tus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ritus '(religiøs) skikk, sedvane'; jf. rite
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen, religion
 kult, gudstjenestehandling som følger tradisjonelle, symbolsk begrunnede regler
; (skjema for) religiøs seremoni
 | jf. rite
EKSEMPLER
  • dåpen utføres etter latinsk ritus
  • den ortodokse kirken følger den bysantinske ritus
SITATER
  • den katholske ritus er jo for størsteparten beregnet paa at fremkalde en andægtig stemning gjennem indvirken paa sandserne
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 53 1858)
  • røkingen og røkelsen forekom ikke bare i den religiøse ritus
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 10 1934)
     | om orakelet i Delfi
  • en [enorm, overveldende] hall kan inngyte en … atmosfære av mystikk og ritus
     (Dag Solstad Irr! Grønt! 142 1969)
2 
overført, ofte spøkefullt
 tradisjonsbestemt måte å utføre en handling, seremoni på
 | jf. rite
SITATER
  • Syversens ritus er hans spøkefulle fasong
     (Ernst Orvil Hvit uro 89 1937)
  • vasken var blitt en ritus
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 96 1972)
  • søndagsturen på kirkegården [ble] en ny ritus
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 65 1986)
  • [Hundremeterskogens] Tussis motstand mot den altfor ofte gjentatte ritus som alle barn misliker: [å vaske seg bak ørene]
     (Trond Berg Eriksen Egne veier 164 1997)
  • begivenhetene … berørte ham mer inderlig og direkte enn den selsomme ritus han gjennomgikk i Bjerkheim kirke, den som kalles konfirmasjon
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)