Det Norske Akademis Ordbok

barnevernet

45 treff

  • barnevern

    substantiv tiltak for å fremme barns og ungdoms velferd og utvikling, (fellesbetegnelse for) virksomhet, institusjoner som bl.a. har til oppgave å hjelpe barn og ungdom ved omsorgss...
  • instu

    substantiv institusjon ...
  • bekymringsmelding

    substantiv melding til myndighet eller en annen offentlig instans hvor det uttrykkes bekymring for noen eller noe ...
  • fylkesnemnd

    substantiv nemnd som behandler saker i barnevernet og sosialtjenesten i et fylke ...
  • dophelvete

    substantiv tilværelse preget av dop ...
  • hjemmebesøk

    substantiv besøk i hjemmet, særlig av sosial- eller helsearbeider (for kontroll/tilsyn eller som en ytelse) ...
  • barnevernsarbeider

    substantiv fagperson (barnevernspedagog eller sosionom) som arbeider i barnevernet ...
  • byomfattende

    adjektiv som omfatter en hel by jf. landsomfattende ...
  • fosterbarn

    substantiv barn som oppfostres av andre enn foreldrene ...
  • omsorgssvikt

    substantiv det at noen ikke får den omsorgen de trenger ...
  • støttekontakt

    substantiv person som har tilsyn med og hjelper vanskeligstilte ...
  • mappebarn

    substantiv barn som har en saksmappe hos et barnevern, uten at saken får tilfredsstillende behandling eller løsning ...
  • ungdomshjem

    substantiv hjem for ungdom jf. barnehjem ...
  • akuttplassere

    verb plassere (barn) på kort varsel i et annet hjem som følge av (mistanke om) alvorlig omsorgssvikt ...
  • adferdsmessig

    adjektiv som gjelder adferd ...
  • barnevernssak

    substantiv sak, konflikt hvor barnevernet trer inn ...
  • portner

    substantiv person i en slags vaktmesterstilling i forretnings- og leiegårder, nedre magemunn ...
  • stillingskategori

    substantiv kategori, klasse av stillinger ...
  • omsorgsevne

    substantiv menneskelig og materiell evne til å gi (især barn) tilstrekkelige vilkår for en sunn og trygg oppvekst ...
  • fosterhjem

    substantiv privat hjem med ett eller flere fosterbarn, jf. pleiehjem, institusjon, hjem for oppfostring og pleie av barn som trenger særlig tilsyn jf. barnehjem ...
  • beredskapshjem

    substantiv fosterhjem som kan ta imot barn og unge på kort varsel (og huse dem for en begrenset periode) jf. barnevern ...
  • barnevernsvakt

    substantiv kommunal vakt, beredskap i barnevernet som bistår barn og unge i akutte situasjoner ...
  • antipatisk

    adjektiv som fremkaller antipati, instinktiv motvilje eller avsky (hos noen), jf. usympatisk, som gir uttrykk for misnøye, kritikk e.l. ...
  • mishandling

    substantiv det å mishandle noe(n), særlig fysisk ...
  • tvangsplassere

    verb plassere et barn på institusjon uten samtykke fra barnet eller fra den som har foreldreansvaret for barnet ...
  • flytter

    substantiv nomade, person som flytter ofte, jf. innflytter, utflytter, person som flytter på noe jf. papirflytter, pengeflytter ...
  • oppdragervold

    substantiv det at en omsorgsperson bruker vold mot et barn for å påvirke dets adferd ...
  • nødrett

    substantiv rett til å foreta en ellers ulovlig handling for å redde person eller gods fra betydelig fare ...
  • meldeplikt

    substantiv plikt til å gi melding om noe, gi oppgave over noe, jf. melde, plikt til å melde seg for politiet til bestemte tider ...
  • ressursbruk

    substantiv bruk av ressurser ...
  • evne

    verb være i stand til ...
  • tilsynsfører

    substantiv person som fører tilsyn med noe(n), nå især med barn i fosterhjem (for barnevernet) ...
  • luftetur

    substantiv kort spasertur, svipptur (for miljøendring e.l.) ferd i, gjennom luften ...
  • spotte

    verb få øye på, hjelpe noen ved vektløfting, især benkpress, i tilfelle vedkommende ikke klarer å løfte vektene selv ...
  • ureglementert

    adjektiv som er i strid med vedtatte, gjeldende regler eller forskrifter ...
  • analog

    adjektiv som ved sammenligning viser seg i de store trekk å stemme overens med noe, uten at likheten er gjennomført, som er basert på fysiske, kontinuerlig varierbare st&os...
  • habilitet

    substantiv det å være habil, dvs. ikke være i en posisjon der man ikke har rett til å avgjøre en sak fordi man selv eller ens nærmeste har personlig interess...
  • fravær

    substantiv det å være borte fra et sted ...
  • piece

    substantiv (lite) stykke, bit hasj, stor, forseggjort vegg-graffiti ...
  • kreativ

    adjektiv som lett får nye ideer og praktiserer dem (i skapende virksomhet), oppfinnsom, bevisst ureglementert (for å skjule mangler), oppfinnsom som aktiviserer til skapende virkso...
  • tiltak

    substantiv (første skritt til et) foretagende, prosjekt, noe man utfører med en bestemt hensikt, fastlagt løp, ordning for enkeltperson iverksatt av det offentlige for &arin...
  • nikke

    verb (én eller flere ganger) bøye hodet og (raskt) heve det igjen, si med nikk, hilse med nikk, peke med nikk, si ja eller si seg enig med nikk (anerkjennende) alludere, hent...
  • varsle

    verb underrette, gi beskjed (om noe, ofte noe farlig eller ondt, som vil hende, bli fortalt, noe av betydning for noen e.l.), sende varsel, melde at det bare er fem minutter igjen av skole...
  • melde

    verb angi (til myndighetene), tilkjennegi, tilkjennegi, erklære som ankommet, (personlig møte opp og) gi til kjenne at man er kommet meddele, (ved et fastsatt ord eller uttry...
  • linje

    substantiv (tegnet, malt, risset, trykt eller på annen måte frembrakt) figur med utstrekning i en retning, rett, opplinjert strek til å følge når man skriver (p&ar...

Viser treff 1 til 45 av 45 totalt