Det Norske Akademis Ordbok

mishandling

mishandling 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til mishandle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å mishandle noe(n), særlig fysisk
EKSEMPEL
  • mishandling av dyr
SITATER
  • [loven] fastsetter straf for mishandling af egne saavelsom af andres kreaturer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,6 401)
  • ansiktet hennes bar ennå spor etter den grove mishandlingen for snart to år siden
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • [han] plukket med avisene for de to siste dagene. Begge førstesidene var viet mishandlingen av Skoglis rikeste mann
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)