Det Norske Akademis Ordbok

fravær

fravær 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; fraværet, fravær
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fraværet
ubestemt form flertall
fravær
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til være (borte) fra; se være; ordformen foreslått 1856 av språkforskeren Knud Knudsen (1812–95) som erstatning for fraværelse; jf. også norrønt frávera
BETYDNING OG BRUK
det å være borte fra et sted
; det å ikke være til stede
EKSEMPEL
  • gyldig og ugyldig fravær (i skolen)
SITATER
  • et mere end otteårigt fravær
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVII 20)
  • overfor det almene fraværet av fremtid og forventning ville selv benbrudd og hjerteinfarkt … være bagateller
     (Tor Ulven Avløsning 139 1993)
  • mine lange fravær har stilt saken i bero
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 407 1996)
  • for enslige, mindreårige asylsøkere er det egne rutiner for melding til politiet og barnevernet ved ureglementert fravær eller forsvinninger
     (Norges offentlige utredninger 2004:20/169)
  • jeg leser en feministisk tekst om jenters fravær i kriminaliteten
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
UTTRYKK
glimre med sitt fravær
 | glimre ved sitt fravær
mest ironisk
 gjøre seg bemerket ved å utebli fra noe
  • massene glimret ettertrykkelig med sitt fravær
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • vår venns kolleger [glimret] med sitt fravær ved denne doktordisputasen
     (Dag Solstad 3 essays 43 1997)
  • norsk presse glimrer ved sitt fravær her i Genève
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)