spotte
verb
MODERAT BOKMÅLspottet, spottet, spotting 
preteritum
spottet
perfektum partisipp
spottet
verbalsubstantiv
spotting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spå`t:ə]
ETYMOLOGI
etter engelsk spot 'oppdage'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
få øye på
; oppdage
; legge merke til
SITATER
-
om det finnes noen trend blant de utstilte prosjektene, er den vanskelig å spotte(Dagsavisen 29.04.2003/4)
-
du kan banne på at det er en [TV-]seer der ute som vil spotte det [at skiltene i serien ikke stemmer med tiden] og ringe inn(Dagbladet 21.12.2007/40)
-
en dame … har spottet et ledig sete i motsatt hjørne av vognen(Aftenposten 2008/58/2/2)
2
muntlig
hjelpe noen ved vektløfting, især benkpress, i tilfelle
vedkommende ikke klarer å løfte vektene selv
SITAT
-
en fyr som skal pumpe vekter, mens en annen mann står bak for å «spotte»(iTromsø 28.03.2020/4)