habilitet
substantiv
UTTALE[habilite:´t]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Habilität, fransk habilité, fra latin habilitas 'hensiktsmessig
innretning; evne, egnethet', til habilis, se habil
BETYDNING OG BRUK
1
jus
det å være habil
| til forskjell fra inhabilitet
EKSEMPLER
-
det ble reist tvil om ordførerens habilitet i saken
-
dommerens habilitet
-
forvaltningslovens krav om habilitet
SITATER
-
angreb paa karakter og habilitet(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 493)
-
forvaltningslovens regler om habilitet gjelder barnevernets administrasjon i alle instanser, nemndenes folkevalgte medlemmer og sakkyndige som opptrer i saken
-
«Men ville det være problematisk for deg?» sier jeg til Ivar. «Om jeg skulle stå ansvarlig for markedsføring av dine bøker?» «Nei», sier Ivar uten å tenke seg om. «Sånn må det være i bransjen, det er et for lite land til å tenke for mye på habilitet.»(Trude Marstein Egne barn 157 2022)
2
sjelden
det å være dyktig
| jf. habil
SITAT
-
din habilitet med piccolo-fløyten(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)