Det Norske Akademis Ordbok

"avbrutt av"

37 treff

  • gråtblandet

    adjektiv blandet med, avbrutt av gråt ...
  • pissepause

    substantiv pause, avbrekk under arbeid, reise e.l. hvor man kan late vannet jf. pisse ...
  • billykt

    substantiv lykt på bil ...
  • direkteoverføring

    substantiv direkte overføring (av program, forestilling e.l.) i medium ...
  • pasjonshistorie

    substantiv Kristi lidelseshistorie ...
  • ringelyd

    substantiv lyd, signal som spilles av når telefon, dørklokke e.l. ringer ...
  • absolutist

    substantiv tilhenger av, representant for absolutisme ...
  • okkultere

    verb skygge for et annet himmellegeme, okkulterende fyr ...
  • reklameinnslag

    substantiv innslag av reklame ...
  • kinomaraton

    substantiv sammenhengende kinovisning av flere filmer (ofte i samme serie) jf. filmmaraton ...
  • pasjonssalme

    substantiv salme som handler om Kristi lidelse og død ...
  • tryllehorn

    substantiv fortryllet horn jf. gullhorn ...
  • lyssignal

    substantiv signal gitt ved hjelp av lys, lanterne, bluss brukt for å sikre navigeringen ...
  • praksisperiode

    substantiv periode med praksis (under veiledning) ...
  • hylekor

    substantiv (stor) meningsgruppe som fremmer høyrøstet kritikk ...
  • brokke

    substantiv bruddstykke, jf. murbrokker, løsrevne ord og vendinger av et språk ...
  • plateprater

    substantiv person (især i radio) som spiller plater offentlig (og kåserer, prater omkring dem) jf. grammofonkåsør, DJ ...
  • narrekonge

    substantiv utkledd narr i rollen som konge (under karnevalsfeiring) jf. narrespill ...
  • trappeløp

    substantiv rekke av trinn mellom første og siste trinn i en trapp (eventuelt avbrutt av repos), rom med trapper jf. løp, konkurranseløp opp trapper jf. motbakkeløp, l...
  • vepsetalje

    substantiv smal, sterkt innsnørt talje (som minner om det innsnevrede forbindelsesleddet mellom for- og bakkroppen på en veps) ...
  • nonstop

    adverb uten stans, opphold, avbrytelse ...
  • fortredelighet

    substantiv noe som volder noen ergrelse, bryderi e.l. ...
  • jubelrop

    substantiv jublende rop ...
  • tankerekke

    substantiv rekke av tanker, hvor en tanke utspringer av eller slutter seg til en foregående, og som ofte fører frem til en konklusjon ...
  • høylytt

    adjektiv som tydelig kan høres ...
  • ironisk

    adjektiv som er preget av, inneholder ironi, det å (i hånende eller spøkefull hensikt) uttrykke noe man ikke mener, eller noe som er det motsatte av det man mener, slik at d...
  • hulke

    verb gråte voldsomt, krampaktig, med stønnende, hul lyd, jf. hikste, si, ytre avbrutt av hulk, gråt jf. hikste ...
  • fortløpende

    adjektiv som fortsetter uten å være avbrutt av andre elementer eller sammenstykket av flere deler, som fortsetter i sammenheng, uten avbrytelse ...
  • hikste

    verb dra etter pusten, tale under hikst hikke ...
  • lunsj

    substantiv måltid (av varierende størrelse og karakter) mellom frokost og (sen) middag, inntatt midt på (arbeids)dagen, jf. arbeidslunsj, lunsjpause ...
  • filtre

    verb bringe i floke, innviklet, flisete passere (gjennom filterlignende nett) jf. filtrere ...
  • avbryte

    verb bryte av, brutt, brukket løs, som er gjort kortere ved at en del er brutt, brukket av bringe (relasjon) til stans, forårsake midlertidig opphold eller utgjøre hin...
  • hissig

    adjektiv (brå)sint, preget av sterkt sinne, ubehersket irritasjon jf. heftig, intens(svært) rød (og betent) ...
  • sage

    verb skjære med sag, trenge frem (f.eks. gjennom isfylt farvann, i motvind) ved gjentatte bevegelser fremover (avbrutt av bevegelser tilbake), gå med store, tunge armsleng (s...
  • tema

    substantiv emne (som diskuteres, undersøkes, behandles), hovedtanke, idé i (skjønn)litterært verk, kunstverk, forfatterskap e.l. (kortere, karakteristisk) melodi (som ...
  • stille

    adjektiv som ikke er i bevegelse, rolig, som (tilsynelatende) ikke går fremover som ikke lager (mye) lyd, uro, taus, som beveger seg (nesten) uten lyd, lydløst, som foregår ...
  • annen

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen som er (helt) forskjellig fra eller står i motsetning til noe(n), vanligvis til en(e), (noe) som ikke er identisk med noe av samme slag, noen som ikke er samme person (som noen...

Viser treff 1 til 37 av 37 totalt