Det Norske Akademis Ordbok

høylytt

høylytt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd lytt
BETYDNING OG BRUK
som tydelig kan høres
; som lyder høyt, sterk
; lydelig
SITATER
  • her er så koselig stille og uforstyrret; de ensformige omgivelser tvinges ikke stadig høilydt ind på en
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 392 1897)
  • høilydte suk
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 57 1919)
  • [talene ble] hyppig avbrutt av publikums høilytte tilslutning
     (Nationen 1931/111/3/5)
  • [alle] brast i høilytt gråt
     (Tidens Tegn 1934/176/3/4)
  • et høylydt basketak
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 126 1982)
  • han drakk te av en løvtynn kopp og slurket høylytt
     (Karin Sveen Klassereise 195 2000)
  • jeg har blitt kalt for høylytt fordi jeg sier ifra om urett, for vestlig fordi jeg snakker fritt om kvinnekroppen og kvinnens seksualitet
     (Amina Bile et al. Skamløs 74 2017)
  • jeg begynner å gråte. Underleppa mi skjelver, og jeg hikster høylytt
     (Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 125–126 2022)