Det Norske Akademis Ordbok

jubelrop

jubelrop 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
jublende rop
; jubelskrik
SITATER
  • fortell med jubelrop, la det høres, bring det ut til jordens ende
     (Jer 48,20)
  • vilde stemmer og høie jubelraab
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 41)
  • Styrkaar af Gimse [gav] Olaf kongsnavn over hele Norge, og under folkets begeistrede jubelraab løftedes han høit paa skjolde
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 120 1899)
  • begge taler ble gang på gang avbrutt av folkemengdens jubelrop, som kraftig understreket talernes ord. Kongen tok smilende og hilsende mot folkets hyldest
     (Verdens Gang 28.08.1945/1)
  • at skuddet hadde gått inn skjønte jeg ikke før medspillerne kom og dro meg opp på beina igjen med høylytte jubelrop
     (VG 11.02.1971/20)
  • dette er deres seier! sa Obama i en følelsesladd takketale. Folk gråt og klemte hverandre, det var smil og jubelrop
     (Dagsavisen 06.11.2012/18)