Det Norske Akademis Ordbok

okkultere

okkultere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLokkulterte, okkultert, okkultering
preteritum
okkulterte
perfektum partisipp
okkultert
verbalsubstantiv
okkultering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åkulte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin occultare 'gjemme, skjule', avledet (frekventativ) av occulere; se okkult
BETYDNING OG BRUK
astronomi, om himmellegeme
 skygge for et annet himmellegeme
EKSEMPEL
  • Solen okkulterte en fjerntliggende stjerne
sjøfart
UTTRYKK
okkulterende fyr
fyr med lys av jevn styrke, avbrutt av korte mørkeperioder