sage
substantiv
BØYNINGen; sagen, sager 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sagen
ubestemt form flertall
sager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa:`gə]
ETYMOLOGI
eldre dansk form sage, variantform til saga, begge etter gammeldansk sage, sagha, som tilsvarer norrønt saga; se saga
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, poetisk, foreldet
saga
; fortelling
SITATER
-
mine barndomsdage er en billedsmykket sage
-
normanna-aandens sage svang helt til Jorsal ned
-
en gammel sage fra Indiens fabelland