Det Norske Akademis Ordbok

ironisk

ironisk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLironisk
nøytrum
ironisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[iro:´nisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ironicus 'ironisk', fra gresk eironikos 'hyklersk, som later som'; jf. fransk ironique, engelsk ironic; jf. ironi og suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
om person, uttrykk, handlemåte
 som er preget av, inneholder ironi, det å (i hånende eller spøkefull hensikt) uttrykke noe man ikke mener, eller noe som er det motsatte av det man mener, slik at den egentlige mening skinner igjennom (f.eks. ved tonefall, ansiktsuttrykk e.l.) eller fremgår av situasjonen og sammenhengen
EKSEMPLER
  • en ironisk bemerkning
  • et ironisk smil
  • avisinnlegget var ironisk ment
SITATER
  • [Frøken Skære] nejer ironisk
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 159 1873)
  • [hun] gengælder smilet halvt ironisk, halvt alvorlig
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 203 1896)
  • den lett ironiske tale blev ustanselig avbrutt av bifall
     (Morgenbladet 1932/443/2/5)
  • doktor Heibergs smilende og ironiske ansikt
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 18 1964)
  • camperen har … en ironisk distanse til kitsch, og vet at kitsch er definert av den kulturelle overklasse som dårlig smak
     (Adresseavisen 02.03.2001/6)
  • ironisk nok bidro … Nansen til at hans meningsfeller fikk ammunisjon til angrep på regjeringens utenrikspolitikk
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • ironisk discodansing på dansegulvet
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 214 2017)