Det Norske Akademis Ordbok

brokke

brokke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; brokken, brokker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brokken
ubestemt form flertall
brokker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brå`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Brocke, Brocken, beslektet med brekke
BETYDNING OG BRUK
1 
bruddstykke
; stykke
 | jf. murbrokker
SITAT
  • en bleket brokke af maanen
     (Olaf Bull Digte 13 1909)
2 
i flertall
 
brokker
 overført
 løsrevne ord og vendinger av et språk
; tekstpartier
; rester av kunnskaper e.l.
EKSEMPEL
  • han har lært noen italienske brokker
SITATER
  • samtalen ble ført på tysk, bare en gang imellom avbrutt av et par engelske brokker
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 28 1952)
  • komme trekkende med tilfeldige brokker og lettvinte halvsannheter
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
  • [romanen byr] på leseverdige brokker av tids- og stedskoloritt
     (Morgenbladet 2010/1/37/4)