Det Norske Akademis Ordbok

"å fatte"

36 treff

  • beslutningsmyndighet

    substantiv myndighet til å fatte vedtak, myndighet, instans som har rett til å fatte vedtak ...
  • beslutningsvei

    substantiv forbindelse, kontakt mellom personer (særlig i hierarkisk struktur) som brukes for å fatte beslutninger jf. tjenestevei ...
  • befalingskvinne

    substantiv kvinnelig befal ...
  • beslutningslammet

    adjektiv lammet i sin evne til å fatte beslutninger ...
  • beslutningsevne

    substantiv evne til å fatte beslutninger ...
  • viljelammet

    adjektiv som opplever viljelammelse ...
  • lysprikk

    substantiv prikk av lys jf. lysflekk ...
  • misunnelsesverdig

    adjektiv som er egnet til å vekke misunnelse ...
  • styrkeforhold

    substantiv forhold (mellom to parter) med tanke på styrke, makt ...
  • innebyrd

    substantiv innhold ...
  • tankekors

    substantiv noe som er vanskelig å fatte eller forsvare (fordi det er ulogisk, etisk problematisk eller i uoverensstemmelse med noe annet) jf. paradoks ...
  • beslutningstager

    substantiv person eller instans som har myndighet til å fatte beslutning(er) ...
  • mellomspråk

    substantiv språk som i uttale, ordtilfang e.l. inntar en (formidlende) mellomstilling mellom (to) andre språk ...
  • generalforsamling

    substantiv årlig møte hvor forenings-/organisasjonsmedlemmer, aksjeeiere e.l. innkalles for å fatte de beslutninger som vedtektene krever (f.eks. valg av styre, godkjennelse a...
  • uskikket

    adjektiv ikke (eller lite) skikket ...
  • krystallisere

    verb anta krystallform, gjøre tydelig (og urokkelig)gjøre sikker ...
  • vedtak

    substantiv formell beslutning fattet i fellesskap, jf. stortingsvedtak, noe som man setter seg fore ...
  • nøytron

    substantiv kjernepartikkel uten elektrisk ladning (elektrisk nøytral nukleon) som er litt tyngre enn hydrogenatomet, og som dannes ved atomkjernereaksjoner ...
  • persepsjon

    substantiv det å ta inn impulser, informasjon ved hjelp av sansene, det å tolke og forstå informasjon som er tatt inn ved hjelp av sansene, iakttagelse ...
  • himmelkonge

    substantiv Gud, jf. konge, guddommelig hersker jf. konge ...
  • obstruksjon

    substantiv hinder eller tilstopping slik at innhold i tarm, pulsårer, urinveier e.l. ikke kan passere normalt, forhindring, forsøk fra et parlamentarisk mindretall ved endelø...
  • forlatthet

    substantiv det å være forlatt ...
  • katarsis

    substantiv (sjelelig) renselse, lutring, følelsesmessig frigjøring som man kan oppnå gjennom plutselig innsikt i sine egne, skjulte sjelelige konflikter ...
  • seer

    substantiv person med evne til å se inn i fremtiden eller til å se ting som er skjult for den umiddelbare erfaring, person (særlig dikter eller annen kunstner) med evne til umi...
  • viktighet

    substantiv det å være viktig, tung eller vanskelig å fatte, forstå, det å være viktig, noe som er viktig, betydningsfullt e.l. det å være viktig ...
  • rugg

    substantiv stor, kraftig (og tykkfallen) person, især mann, (usedvanlig) stort og kraftig eksemplar (særlig av en dyreart) ...
  • viktig

    adjektiv som er tung, vanskelig å fatte, forstå, jf. vektig, som tillegges stor vekt, jf. livsviktig, samfunnsviktig, hoven jf. skittviktig, snørrviktig, viktigper, viktig...
  • egenskap

    substantiv (karakter)trekk jf. attributt, kvalitet ...
  • komplett

    adjektiv som ikke mangler noen del, (over)fylt som svarer helt til sitt navn eller begrep, aldeles ...
  • klare

    verb klarne, gjøre (væske) klar, fri for urenheter, grums e.l., renset gjøre (stemmen) klarere (særlig ved å rense halsen), gjøre (sanseinntrykk, f...
  • virkelighet

    substantiv det å være virkelig, faktisk, sann, verden, tilværelsen, livet slik det faktisk forholder seg, virkeliggjørelse, realisasjon (av en idé) ...
  • intelligens

    substantiv evne til (selvstendig, logisk) tenkning, person med (god) forstand, tenkende system, gruppe, klasse av personer i et samfunn som arbeider med åndelige og intellektuelle sp&os...
  • høyde

    substantiv utstrekning oppover, (beliggenhet, stilling i) bestemt (loddrett) avstand regnet fra et lavereliggende nivå, hvert av flere nivåer over hverandre, avstand fra toppunkt til...
  • rulle

    verb bevege seg rundt (sin akse, sitt sentrum eller tyngdepunkt) og fremover, bortover, nedover (på et underlag), bevege seg, forflytte seg (på en måte som minner om rull...
  • gammel

    adjektiv som har levd (forholdsvis) lenge, gammel person, merket av alder, ikke lenger (helt) liten til forskjell fra ung, som har vært til eller i bruk lenge, som tilhører eller ...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...

Viser treff 1 til 36 av 36 totalt