klare
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klaren, klarer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klaren
ubestemt form flertall
klarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla:`rə]
ETYMOLOGI
avledet av klar
BETYDNING OG BRUK
1
åpning i skylag
; lysning, oppklaring (på himmelen)
SITATER
-
en klare av grøn luft
-
sølvskimrende klarer i den lave uværshimmel
-
han så [huset] like foran seg i en klare. Så dukket det inn i snetykket igjen
UTTRYKK
vesta klare vil lenge vare
ordtak
når det klarner i vest, blir det fint vær
2
mest dialektalt
lysning, glenne i skogen
3
isfri åpning i islagt fjord eller vann
; (større) lukket område med isfritt vann (i drivis)
| jf. råk
SITATER
-
smaa skruis fra iaar med klarer indimellem
-
store åpne klarer og råker, lik åpne sjøen, danner sig i isen