obstruksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; obstruksjonen, obstruksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
obstruksjonen
ubestemt form flertall
obstruksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpstrukʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin obstructio (genitiv obstructionis) 'avsperring;
stengsel', verbalsubstantiv til obstruere, se obstruere; jf. engelsk obstruction
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
hinder eller tilstopping slik at innhold i tarm, pulsårer,
urinveier e.l. ikke kan passere normalt
; forstoppelse
EKSEMPEL
-
obstruksjon i luftveiene
SITAT
-
lider De af obstruktion?
2
forhindring
; forhaling
SITATER
-
han sonet for falsk forklaring og obstruksjon av mordetterforskning(Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
-
arbeidernes organisering, med streiker og obstruksjon … stred mot Luthers klare ord
2.1
politikk
forsøk fra et parlamentarisk mindretall ved endeløse taler,
endringsforslag e.l. på å hindre flertallet i å fatte beslutning
; forhaling
| jf. filibustertaktikk
SITAT
-
gå inn for en hard linje, bl.a. ved hjelp av boikott, obstruksjon og sabotasje
3
idrett, særlig ballspill
fellesbetegnelse for forskjellige former for usportslig
hindring av spillet
SITAT
-
dommeren blåste og ropte Obstruksjon!(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)