Det Norske Akademis Ordbok

himmelkonge

himmelkonge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
religion, litterært
 Gud
; Jesus
 | jf. konge
SITATER
  • alle de ulike bildene av Jesus Kristus er fulle av paradokser. Jeg trenger å stanse ved hvert eneste bilde, og likevel kommer jeg aldri til å fatte mer enn i glimt hvem denne Himmelkongen er
     (Aftenposten Aften 18.12.1992/33)
  • hos Bach er det selvagt ikke Ludvig den 14. som gjør sin entré, men himmelkongen
     (Klassekampen 18.11.2004)
poetisk
 guddommelig hersker
; solgud
 | jf. konge
EKSEMPEL
  • himmelkongen Helios
SITATER
  • alt mens vid’re himmelkongen pløier straalende sin fure
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 20 1919)
  • lederen for opprørerne utropte seg til Himmelkonge, hvilket ikke forhindret at de ble meiet ned av keiserlige tropper
     (Dagbladet 11.07.1996/1/33)