rugg - Det Norske Akademis ordbok

rugg

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; ruggen, rugger

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

ruggen

ubestemt form flertall

rugger

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[rug:]

ETYMOLOGI

trolig til rugge eller beslektet med dialektalt ruge '(sammenkastet) haug'

BETYDNING OG BRUK

stor, kraftig (og tykkfallen) person, især mann

SITATER

jeg sat rugg ved hans [den fine utlendingens] side i min søndagsbluse

(Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 169)
han er gaardmand oppe fra dalen, rigtig en rugg i graat vadmel

(Johan Bojer Samlede verker V 32)
en svær rugg av en kar

(Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 98 1946)
Atle er en omgjengelig rugg med rødrutete skjorter og størrelse seksogførti i sko

(Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 202 1997)

mest muntlig

(usedvanlig) stort og kraftig eksemplar (særlig av en dyreart)

EKSEMPLER

SITATER

hadde karussel været fint vilde han ha nedsat en svær rugg med veivespil og vimpler

(Knut Hamsun Segelfoss By II 19 1915)
aa for en rugg … Lænderne gynget paa [oksen] naar den gik

(Knut Hamsun Markens Grøde I 165 1917)
[steinen] saa ikke videre stor ut ovenpaa jorden, men den rørte sig ikke for slag [med sleggen], saa det maatte vel allikevel være en rugg

(Knut Hamsun Markens Grøde II 163 1917)
det var én laks i [noten], en stor rugg

(Knut Hamsun Men livet lever II 157 1933)
omkring huset var det også spor etter bjørn. En stor rugg hadde vært og besett våre eiendeler

(Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 63 1956)
fange digre rugger med hendene

(Tove Nilsen G for Georg 51 1997)
de nyfødte grisungene [var] så søte at det ikke var til å fatte at de ble til rugger på hundre kilo på et blunk

(Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
søndag felte han sin første elg – en rugg på om lag 300 kg og med ei staselig bladkrone med hele 20 spir

(ranablad.no 29.09.2009)