Det Norske Akademis Ordbok

"rød farge"

42 treff

  • rosafarge

    substantiv lys, blek rød farge ...
  • tomatfarge

    substantiv sterk rød farge som en moden tomat ...
  • kardinalfamilien

    substantiv familie av spurvefugler med tykt nebb og ofte intenst rød farge vitenskapelig navn Cardinalidae ...
  • ponto

    substantiv ess i rød farge jf. manilje ...
  • rødbarke

    verb barke, behandle (fiskegarn, seil e.l.) i et utkok av eikebark som avsetter rød farge ...
  • røde

    substantiv rød farge jf. morgenrøde, aftenrøde ...
  • vermillon

    substantiv sterkt, intenst rød farge ...
  • blodsjøstjerne

    substantiv dyr i slekten blodsjøstjerner, slekt av sjøstjerner med rød farge og oppovervendte armspisser vitenskapelig navn Henricia ...
  • rødeik

    substantiv stort prydtre i bøkefamilien med blad med spisse lapper og rød farge om høsten, vitenskapelig navn Quercus rubra, malmved av vintereik ...
  • rødlake

    substantiv lake som har eller gir rød farge ...
  • disigrød

    adjektiv som er av disig, uklar rød farge ...
  • korke

    substantiv løstsittende skorpelav med gråhvitt tallus og fruktlegemer med kjøttfarget skive, vitenskapelig navn Ochrolechia tartarea, rød farge laget av denne og lign...
  • rødjernstein

    substantiv finkornet masse av jernmineralet hematitt (som gir rød farge) ...
  • gyllenrød

    adjektiv som har gyllen, rød farge ...
  • kjøttfarge

    substantiv rød farge som minner om rått kjøtt ...
  • greenockitt

    substantiv mineral av kadmium og svovel (kadmiumsulfid) med gul, oransje eller rød farge, det viktigste kadmiummineralet kjemisk sammensetning CdS ...
  • søtsuppefarge

    substantiv blek rød farge jf. søtsuppefarget ...
  • feberrose

    substantiv rød farge på kinnene som skyldes feber ...
  • fangstmagi

    substantiv magi, magiske midler brukt (særlig blant jeger- og fiskerfolk) for å sikre fangstlykke ...
  • falurød

    adjektiv mørk rød farge (typisk for svenske trehus) ...
  • blodfarget

    adjektiv farget rød av blod, av frisk, rød farge ...
  • julebrus

    substantiv brus, ofte med rød farge, laget til jul ...
  • rødfarget

    adjektiv farget rød, kommunistisk jf. rød ...
  • carpaccio

    substantiv matrett med løvtynne skiver av rått kjøtt, rå fisk eller grønnskaker, servert med f.eks. parmesan, olivenolje og salat ...
  • oker

    substantiv jord- og pulveraktig forvitringsprodukt av jernholdige mineraler med gul, brun eller rød farge, brukt til malerfarge, okerfarge ...
  • rødlakkere

    verb lakkere med rød farge, ...
  • rødmalt

    adjektiv malt med rød farge jf. rødmale ...
  • gytedrakt

    substantiv midlertidig kroppsdekke hos visse fiskeslag under gytetiden jf. drakt ...
  • rouge

    substantiv rød sminke, især brukt på kinnene ...
  • skimlete

    adjektiv som har lyse flekker, som har hvite hår blandet inn i hår av en annen (grå, eller rød) farge jf. og gråskimlete, rødskimlete ...
  • rødt

    substantiv rød farge, rødt fargestoff tøy, drakt med rød farge ...
  • rubrisere

    verb forsyne (protokoll, tabell, skjema e.l.) med rubrikker, inndele, innføre i rubrikkerinnordne, henføre (personer, ting, fenomener) i klasser, grupper etter bestemte prin...
  • rødlig

    adjektiv med en antydning til rød farge ...
  • lyserød

    adjektiv som er av lys rød farge, moderat (politisk) radikal jf. lyseblå ...
  • håndverksmessig

    adjektiv som drives som, har karakter av håndverk, som er i tråd med det håndverk det tilhører som utføres med eller er preget av bare en rent ytre (formell) fe...
  • gløde

    verb lyse, brenne (uten flamme), verke, brukes intensivt skinne, lyse med sterkt rød farge, være fylt av sterk følelse, lidenskap, jf. glødende, få (noe)...
  • blusse

    verb brenne, skinne sterkt (med rød farge), skinne rødt, gløde (særlig på grunn av sollys), rødme sterkt, stråle av frodig ungdom og skj&oslas...
  • brennende

    adjektiv som brenner, som er svært varm, intens, påtrengende, ...
  • rød

    adjektiv som har farge som mer eller mindre ligner blodets (og den del av lysspekteret som avbøyes minst når lys brytes i et prisme), rødbrun, som betegnelse for kobberets ...
  • farge

    substantiv synsinntrykk som oppstår når lys i et bestemt bølgelengdeområde kastes tilbake fra en gjenstand og registreres av øyet, farge i et fargespektrum, tils...
  • blod

    substantiv (livsnødvendig, livsopprettholdende) kroppsvæske (rødfarget hos menneske og andre virveldyr) som sirkulerer i årene hos dyr, bringer næringsstoffer og ...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...

Viser treff 1 til 42 av 42 totalt