carpaccio
substantiv
BØYNINGen; carpaccioen, carpaccioer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
carpaccioen
ubestemt form flertall
carpaccioer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karpa´tʃo]
ETYMOLOGI
fra italiensk carpaccio, etter etternavnet til maleren Vittore Carpaccio (ca. 1455–1525), som brukte en spesiell rød farge som minner
om rått kjøtt
BETYDNING OG BRUK
matlagning
matrett med løvtynne skiver av rått kjøtt, rå fisk eller
grønnskaker, servert med f.eks. parmesan, olivenolje og salat
SITATER
-
carpaccio av villaks
-
carpaccio på nyretapp(Magasinet 29.12.2018/66)
-
carpaccio av rødbeter(Helena Neraal Tapas på norsk 119 2018)