Det Norske Akademis Ordbok

rubrisere

rubrisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrubriserte, rubrisert, rubrisering
preteritum
rubriserte
perfektum partisipp
rubrisert
verbalsubstantiv
rubrisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rubrise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk rubrizieren, fra middelalderlatin rubricare, avledet av rubrica, se rubrikk
BETYDNING OG BRUK
1 
forsyne (protokoll, tabell, skjema e.l.) med rubrikker
2 
inndele, innføre i rubrikker
SITATER
  • jf.
     
    alle tall og overskrifter over kapitlene … skulde skrives med rød farge, «rubriceres»
     (Wilhelm Munthe Boknåm 34 1943)
  • han ordnet og klebet og rubriserte [avisutklipp]
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 271 1938)
2.1 
overført
 innordne, henføre (personer, ting, fenomener) i klasser, grupper etter bestemte prinsipper
SITATER
  • han læste om [filmstjernene] i avisene, han rubricerte dem, holdt bok over det hvite lerrets ledende mænd og kvinder
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 7 1929)
  • de litteraturforskerne [som ikke delte hans litteratursyn], rubriserte han kamplystent som «de hevngjerriges skole»
     (Morgenbladet 12.06.2015/48)