rouge
verb
BØYNINGrouget, rouget, rouging 
preteritum
rouget
perfektum partisipp
rouget
verbalsubstantiv
rouging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru:`ʃə]
ETYMOLOGI
til rouge (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
sminke med rouge
SITATER
-
[en] omhyggelig rouget munn(Dagbladet 1930/162/11/1)
-
hun hadde rouget kinnene og tegnet opp leppene(Tove Nilsen Sommer 2005 215 2006)