oker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; okeren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
okeren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:´kər]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk oker, fra latin ochra, fra gresk okhra 'gulaktig
jordfarge; oker', til okhros 'blekgul, gulaktig'
BETYDNING OG BRUK
1
mineralogi
jord- og pulveraktig forvitringsprodukt av jernholdige
mineraler med gul, brun eller rød farge, brukt til malerfarge
2
EKSEMPEL
-
male med oker
SITATER
-
der er gulloker! Så kommer lys oker, og så kommer mørk oker!
-
maleren som sa hun burde male gangen i oker