Det Norske Akademis Ordbok

morsmålet

22 treff

  • brevspråk

    substantiv språk brukt i brev ...
  • morsmålsrapper

    substantiv person som rapper på morsmålet ...
  • konkani

    substantiv indoarisk språk talt hovedsakelig i delstaten Goa i India ...
  • morsmål

    substantiv språk man har lært som barn (og er oppvokst med), språk som folk (flest) har som morsmål, som anses som hovedspråket i et bestemt land, et bestemt samfu...
  • norskundervisning

    substantiv undervisning i norsk språk (og ofte litteratur) ...
  • kontraintuitiv

    adjektiv motsatt av hva intuisjonen sier ...
  • anglisisme

    substantiv engelsk ord, form eller uttrykksmåte som er lånt inn i et annet språk ...
  • mellomspråk

    substantiv språk som i uttale, ordtilfang e.l. inntar en (formidlende) mellomstilling mellom (to) andre språk ...
  • morsmålsundervisning

    substantiv undervisning i morsmålet i et land, undervisning i morsmål (til elever som har et annet morsmål enn majoritetsspråket) ...
  • språkbruker

    substantiv person som bruker et språk (muntlig eller skriftlig) ...
  • andrespråk

    substantiv (første) fremmedspråk man lærer etter morsmålet ...
  • språkutvikling

    substantiv utvikling som et språk gjennomgår (i lydverk, formverk, ordforråd o.l.), et menneskes tilegnelse av et språk, især morsmålet ...
  • vestlending

    substantiv person fra Vestlandet ...
  • stiløvelse

    substantiv (kunstnerisk) øvelse i en bestemt sjanger, resultat av stiløvelse jf. stil, øvelse i stilskrivning, særlig i skriftlig oversettelse fra morsmålet til ...
  • urgammel

    adjektiv som har levd i eller tilhører en fjern, forhistorisk tid, som har levd, eksistert fra, siden en fjern forhistorisk tid, eldgammel ...
  • betoning

    substantiv det å betone(s), uttale det å betone(s) ...
  • satt

    adjektiv rolig, tung og fyldig, godt/vel satt ...
  • døv

    adjektiv som (helt eller delvis) mangler hørsel, døv person, som for en kortere tid har mistet hørselen (især på grunn av en voldsom lyd) jf. hørselshem...
  • stil

    substantiv skrifttype, jf. stilark, skriftlig eller muntlig uttrykksmåte som er typisk for en bestemt sjanger, en retning eller en forfatter, jf. bedemannsstil, brevstil, embetsstil, kan...
  • blind

    adjektiv som ikke kan se, person som ikke kan se, som for en kort tid, ved en bestemt anledning, under særlige forhold har mistet evnen til å se, til å skjelne jf. synshemmet...
  • stikke

    verb føre, drive (spiss gjenstand) (inn i), ramme, såre med brodd, spiss, pigg, drepe eller såre ved å føre kniv (eller annen spiss gjenstand) inn i, slakte...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt