Det Norske Akademis Ordbok

urgammel

urgammel 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk uralt; avledet med prefikset ur- av gammel
BETYDNING OG BRUK
1 
som har levd i eller tilhører en fjern, forhistorisk tid
SITATER
  • et urgammelt kulturfolk
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 56 1920)
  • urgammel fortid
     (Morgenbladet 1951/17/3/5)
2 
som har levd, eksistert fra, siden en fjern forhistorisk tid
SITATER
  • de urgamle høie
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 214)
  • urgamle eventyr
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 89 1903)
  • tæt, urgammel furuskog
     (Bernt Lie Mot Overmagt 152 1907)
  • urgamle stedsnavn
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 17 1948)
  • et urgammelt instinktivt morshat til krigen
     (Verdens Gang 1951/20/5/4)
  • var det en urgammel lavatunnel han fulgte?
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 14 1985)
  • i sin landflyktighet samler og beskriver Dante det nye og det urgamle, felles morsmålet
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 48)
  • dommen i innstillingen fra Reindriftslovkomiteen var krystallklar: Samene hadde en urgammel rett til reindrift, og erstatning for tapt beiteland var en selvfølge
     (Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 317 2021)
3 
eldgammel
SITAT