insularskrift
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insula:´r-]
ETYMOLOGI
første ledd fra latin insularis, avledet av insula 'øy'; betegnelsen knytter seg De britiske øyer; jf. insulær
BETYDNING OG BRUK
filologi, paleografi
karakteristisk håndskriftsform med rundede bokstaver som
er utviklet i Irland fra 600-tallet og forekommer i irske og angelsaksiske
manuskripter fra middelalderen
SITAT
-
insularskriften var utviklet i Irland, den blev i 7de hå. [dvs. hundreår] overført til England, hvor den blev tatt i bruk både for latin og for morsmålet