konkani
substantiv
BØYNINGen / et; konkanien 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
konkanien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´ŋkani]
ETYMOLOGI
fra marathi, til stedsnavnet Konkan, navn på kyststripe vest i India
BETYDNING OG BRUK
indoarisk språk talt hovedsakelig
i delstaten Goa i India
SITAT
-
morsmålet til besteforeldrene mine, konkani, som er goanesernes eget språk, forsto han [dvs. far] bare brokker av(Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 14 2016)