Det Norske Akademis Ordbok

knoklene

35 treff

  • benbetennelse

    substantiv betennelse i knoklene, især i benmargen ...
  • fotrotsknokkel

    substantiv en(hver) av de knoklene som danner fotroten ...
  • øreben

    substantiv fellesbetegnelse for knoklene hammeren, ambolten og stigbøylen i mellomøret ...
  • albuledd

    substantiv ledd mellom overarmsbenet og de to knoklene i underarmen, albubenet og spolebenet ...
  • benbløthet

    substantiv bløthet i knoklene på grunn av avkalkning eller mangel på forbening jf. rakitt ...
  • svelgben

    substantiv en(hver) av knoklene over og under svelget hos fisk, ofte med spesielt utformede tenner jf. svelgtann ...
  • ganeben

    substantiv en(hver) av de to små knoklene (bak overkjevebenet og foran kilebenet) i den bakerste del av den harde gane ...
  • analyserbar

    adjektiv som kan analyseres ...
  • mellomøre

    substantiv del av øret som ligger mellom trommehinnen og det indre øret ...
  • marghule

    substantiv hulrom i den svamplignende indre delen (margen) av benvevet i en knokkel ...
  • sjelsknokkel

    substantiv sjelens innerste ...
  • benbar

    adjektiv (svært) mager (slik at knoklene synes, er bare) ...
  • jernkulde

    substantiv sprengkulde ...
  • osteoporose

    substantiv økt porøsitet i knoklene ...
  • benhus

    substantiv bygning eller rom (særlig på kirkegård) til å samle (oppgravde) knokler (fra lik) i ...
  • kjeveben

    substantiv en(hver) av knoklene i en kjeve jf. overkjeveben, underkjeveben ...
  • radmager

    adjektiv så mager at knoklene er synlige ...
  • skinnmager

    adjektiv så mager at knoklene er synlige gjennom huden ...
  • blodbane

    substantiv (blodets kretsløp i et) system av blodårer i en organisme ...
  • knoklete

    adjektiv mager så knoklene synes ...
  • forbene

    verb bli omdannet til ben, stivne, miste sin elastisitet, stivne (i en oppfatning, i et syn) uten blikk for andre synsmåterstivnet ...
  • kjøttfull

    adjektiv som har mye kjøtt på knoklene, som har mye kjøtt ...
  • råttenhet

    substantiv det å være råtten, noe som er råttent eller som råtner, moralsk fordervelse ...
  • gitterstruktur

    substantiv konstruksjon eller oppbygning i form av gitter, krystallstruktur, handlemønster oppfattet som et begrensende gitter ...
  • ambolt

    substantiv kraftig, spesielt formet blokk av støpejern eller stål som tjener til underlag ved hamring av metall, oppstående parti som tennsatsen i en tennhette presses mot n&...
  • hunger

    substantiv (sterk) sult, nødstilstand på grunn av matmangel, jf. hungersnød, (sterk) trang (til) ...
  • avspise

    verb spise av, gnaget (det spiselige) vekk fra spist ferdig, prøve å tilfredsstille (noen) med noe dårligere enn det vedkommende har krav på eller forventer ...
  • styring

    substantiv det å styre(s), styreredskap, styringsmekanisme (på bil, fly e.l.), bevegelse av maskindel, ventil e.l. i bestemt spor eller retning reguleringsanordning for arbeidsprose...
  • vegetativ

    adjektiv som hører til plantenes liv, planteriket (spesielt om det som ikke omfatter forplantningen), som gjelder vekstliv, vegetasjon som hører til, omfatter organismens automat...
  • hammer

    substantiv bratt bergknaus, jf. berghammer, redskap til å banke med, oftest med avlangt hode på et skaftnorrøn hedendom, auksjonshammer, filtkledd trehammer i klaver, som sl&...
  • virvel

    substantiv (masse, især av væske eller luft, i) rask spiralformet bevegelse, urolig, kaotisk bevegelse jf. virvelvind, strømvirvel, lyd av raske, tette slag med trommestikker ...
  • marg

    substantiv mykt vev i det indre av knokler og i ryggraden, jf. benmarg, ryggmarg, kjerne, ensartet vev i midten av en stengel, stamme eller rot, indre del av et organ, når den er tydelig ...
  • svikte

    verb bøye seg elastisk, gi etter (og brytes i stykker, falle sammen), (vise seg å) ikke (lenger) holde, virke eller være tilstrekkelig, være upålitelig og...
  • tørr

    adjektiv som (etter fordampning, ved innvirkning av sol, luft, vind, varme e.l.) er fri for væske (særlig vann) eller fuktighet, som mangler sin naturlige fuktighet (f.eks. spytt, ...
  • ben

    substantiv knokkel, jordiske levninger, knokkel med kjøtt(rester) på, hard vanskelighet, verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt kroppsdel som brukes til gang hos mennesker o...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt