Det Norske Akademis Ordbok

forbene

forbene 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforbenet, forbenet, forbening
preteritum
forbenet
perfektum partisipp
forbenet
verbalsubstantiv
forbening
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbe:´nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk verbeinen 'forandres til ben'; jf. for-; se også forbening
BETYDNING OG BRUK
1 
anatomi, oftest refleksivt, om brusk e.l.
 bli omdannet til ben
EKSEMPEL
  • knoklene forbener seg
SITAT
2 
refleksivt
 
forbene seg
 om lære, oppfatning e.l.
 stivne, miste sin elastisitet
SITATER
  • et stemningsudbrud af den store reisende har for hans landsmænd forbenet sig til dogme
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 148)
  • [han] hadde forbenet seg i en ideologi han aktet å stå eller falle med
     (Tore Hamsun Efter år og dag 223 1990)
3 
stivne (i en oppfatning, i et syn) uten blikk for andre synsmåter
SITATER
  • støtt at gaa og gnaale paa pietét, forbener ens forstand!
     (Olaf Bull Ignis ardens 25 1932)
  • forbenede standsfordomme
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 36 1923)
3.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forbenet
 stivnet
; fastgrodd
; urokkelig
EKSEMPEL
  • en forbenet konservatisme