Det Norske Akademis Ordbok

kjeveben

kjeveben 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
en(hver) av knoklene i en kjeve
 | jf. overkjeveben, underkjeveben
SITATER
  • Paul Verlaine var meget styg, og visste det: en svær pande, svære, buskede bryn, smaa dypt og skjævt liggende øine, braknæse, fremspringende kindben og kjæveben
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 41 1923)
  • betydelige mengder filisterhoder blir smadret med kjevebenet av et esel
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 53 1955)
  • hun har munnen lukka, kjevebeina kommer tydelig til syne
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 140 1997)