Det Norske Akademis Ordbok

"gå god"

20 treff

  • inngåelse

    substantiv det å inngå, det å gå god for ...
  • språkpolitisk

    adjektiv som gjelder, bunner i, preges av språkpolitikk jf. politisk ...
  • søkegod

    adjektiv som kan betale for seg ved eventuell saksøking og dom ...
  • skulk

    substantiv det å være borte fra skole, arbeid, trening e.l. uten gyldig grunn ...
  • kausjonere

    verb stille kausjon for (noe(n)), gå god for (noe eller noen) ...
  • innestå

    verb stå inne, garantere ...
  • kavere

    verb garantere ...
  • translasjon

    substantiv overføring av en helgens jordiske levninger til helgenskrin, helgenkirke, oversettelse (fra et språk til et annet), bevegelse av et system, hvor alle punkter i systemet...
  • garantere

    verb stille økonomisk sikkerhet, garanti for, innestå for (at en ytelse blir gitt, at noe vil finne sted e.l.) gå god for, sikkert ...
  • borge

    verb garantere, innestå (for), love godt for gi på kreditt, ta på kreditt ...
  • verd

    substantiv verdi angitt i eller målbar i penger, mynt, noe som har, svarer til en viss pengeverdi, jf. kuverd, saueverd, (samling av) vesentlige, ønskelige, rette egenskaper som g...
  • forsvare

    verb tale, virke til fordel for (noe(n)) mot angrep, tale, virke til fordel for (noe(n)) mot kritikk, ta ansvar for tale saken (for en siktet eller tiltalt) overfor en domstol, oppretthol...
  • øvrig

    adjektiv som utgjør den resterende del av noe som omtales, de, det andre, for øvrig, i øvrig ...
  • fortelle

    verb gi en muntlig, enkel fremstilling av, jf. berette, nedtegne, skrive en fortelling, skildring, episk si, signalisere vitne om ...
  • skrive

    verb (med et redskap) risse, tegne, male eller på annen måte fremstille (tegn, symbol, figur), frembringe bokstaver eller andre tegn jf. innskrive, beskrive, sette sammen skrif...
  • god

    adjektiv skikket for sitt formål, virkningsfull, som man liker, som holder (kunstnerisk) mål, morsom, som er som den skal være, som den skal være, nyttig, særli...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt