Det Norske Akademis Ordbok

kausjonere

kausjonere 
verb
BØYNINGkausjonerte, kausjonert, kausjonering
UTTALE[kæuʃone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kausjon
BETYDNING OG BRUK
1 
stille kausjon for (noe(n))
SITATER
  • 10–12 af de bedste bønder vilde cautionere for Lofthus’ tilstedeblivelse og rolighed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 233)
  • gode venner som kausjonerte for et lån
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 186 1985)
  • hun [ble] løslatt fra varetekt etter at familien kausjonerte
     (dagbladet.no 15.02.2010)
2 
overført
 gå god for (noe eller noen)
SITAT