Det Norske Akademis Ordbok

forsonende

26 treff

  • forsoningsmild

    adjektiv mildt forsonende ...
  • soningsord

    substantiv forsonende ord ...
  • bondepolitikk

    substantiv politikk ført av bønder eller til fordel for bønders interesser ...
  • horestrøk

    substantiv strøk hvor det foregår (utstrakt) salg av seksuelle tjenester ...
  • makeupsex

    substantiv forsonende sex etter en krangel ...
  • forsone

    verb utsone, formilde, forlike, forlike seg bringe overensstemmelse mellom uoverensstemmelser, motsigelser ...
  • betryggende

    adjektiv trygg, beroligende ...
  • permittenttrafikk

    substantiv tyske transporter til og fra Norge som gikk gjennom Sverige, særlig av krigsmateriell og soldater ...
  • tiltrenge

    verb ha bruk for ...
  • godvilje

    substantiv det å ville andre vel ...
  • understatement

    substantiv (bevisst, tilsiktet) varsom uttrykksmåte ...
  • fordølgelse

    substantiv det å fordølge(s) ...
  • nyliberalisme

    substantiv økonomisk ideologi som tar til orde for, eller økonomisk politikk som sikter mot eller har som konsekvens, størst mulig grad av markedsøkonomi og minst mul...
  • optikk

    substantiv del av fysikken som omhandler lys- og synsfenomener, optisk glass, utstyr, apparatur, fiberoptikk, betraktningsmåte ...
  • istemme

    verb stemme i med (sang, musikk), si seg enig i ...
  • salomonisk

    adjektiv klok, vis (på en forsonende måte), som løser et vanskelig stridsspørsmål på en kløktig og uangripelig måte jf. 1 Kong 3,16 ff. ...
  • eksotisme

    substantiv (overfladisk, kunnskapsløs) begeistring for eksotiske, fjerntliggende kulturer, kunst inspirert av (mer eller mindre) fjerntliggende kulturer, evne til å fremkalle innt...
  • livsholdning

    substantiv innstilling, holdning overfor livet eller tilværelsen ...
  • utjevne

    verb jevne ut ujevnheter i, gjøre (mer) ensartet, assimilere oppheve, glatte ut (motsetninger, uoverensstemmelser) ...
  • kalkulere

    verb beregne (i økonomisk sammenheng), regne (for)kjølig beregnende ...
  • dialog

    substantiv samtale mellom to personer, jf. monolog, replikkveksling i skjønnlitteratur, skuespill, film o.l., jf. replikk, løpende kontakt, litterært verk i samtaleform ...
  • unnskyldning

    substantiv det å unnskylde (person, handling eller opptreden, egen eller andres) ved å trekke frem forklarende, formildende, forsonende omstendigheter, årsak, forhold som unnsk...
  • forvandle

    verb omdanne (noe til noe vesensforskjellig), gjøre (en person) helt forskjellig av vesen, moralsk oppfatning e.l., omvende i (mer) gudelig retning, innta ny, vesensforskjellig form...
  • sprenge

    verb la hest springe i sterk galopp eller karriere, springe i galopp, i stor fart stenke, spre (lys, farge), bestrø (særlig kjøtt eller fisk) med salt jf. oversprenge, ...
  • gutt

    substantiv barn av hankjønn, (ung) mann, jf. også tjenestegutt, gårdsgutt, visergutt, gjetergutt, gutten min, han er gutten sin, en god gutt, (være) snill/slem gutt, ...
  • trekk

    substantiv det å dra, trekke, maskineri, system som trekker (noe), (svak) muskelbevegelse som gir uttrykk for stemning, reaksjon e.l. jf. avtrekk, opptrekk, trekkbøyle, tonehø...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt