Det Norske Akademis Ordbok

istemme

istemme 
verb
UTTALE[i:´-]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
1 
stemme i med (sang, musikk)
; sette i med (rop e.l.)
EKSEMPEL
  • koret istemte fedrelandssangen
SITATER
  • hurraråbet istemmes nede på gaden
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 218 1892)
  • [kantoren med sine gutter] istemte en salme
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 352)
  • klokken 10.30 (toogtyve minutter forsinket) istemmer orkesteret honnørmarsjen
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
2 
litterært
 si seg enig i
; bifalle
SITATER
  • forretningsføreren istemte straks
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 52 1889)
  • Vera nikket istemmende
     (Jorunn Mathisen Døden vasker tøy 73 1975)
  • dere er alle på riktig spor, istemmer Robert forsonende og oppmuntrende
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)