optikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; optikken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
optikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpti´k:]
ETYMOLOGI
fra gresk optike (tekhne) 'optisk (vitenskap)', avledet av opsis 'syn'
BETYDNING OG BRUK
1
fysikk
del av fysikken som omhandler lys- og synsfenomener
SITATER
-
optikken som fag interesserte ham lite
-
den antikke vitenskapen [var] ikke eksperimentell – med unntak av optikken
2
linsesystem i et optisk instrument, apparat, hjelpemiddel (f.eks. mikroskop eller briller)
EKSEMPLER
-
kameraet har god optikk
-
ur og optikk
4
overført
; synsmåte
SITAT
-
med en slik forsonende optikk står [man] i fare for å underspille det som var og forble en kontrovers(Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 130 2019)